Stille Dualisme

Stillhet uten sjel, uten �nd
uten n�rv�r av noe slag
er som etsende dr�per fra himmelen
De skreller n�delost av var hud, v�rt kj�tt
og lar v�rt indre ligge nakent som et �pent s�r
infisert av v�r verden av forfall
Vi frykter dette regnet
disse dr�per som smker av d�d
( - S� har de heller ikke makt til � lege det de avdekker)
Vi flykter inn i
n�rmeste ly av larm
(og det blir v�r bane)
Vi kjenner avmakt, men
hvor s�ke r�d?
Fornekter sannheten
- I oss selv er vi sm�
Frykten ter med tiden v�re liv
De levende dr�per n�r ei inn v�rt ly
Vi mister den skatt vi fikk i eie
den fullkomne stillhet med n�rv�r fra det h�ye
St�yens s�nn av morgenr�den
vil til sist og smake d�den