Rolandskvadet

Seks mine jarlar heime vera, gшyme det gullet balde,
Andre seks pе heidningalando dе svinga dei jшrni kalde!
- Rida dei ut av Franklandet med dyre dros i sadel,
Bles i luren Olivant pе Ronsalavollen.

Runde dei opp sine silkje segl hшgt i sigalrеe,
Sigla dei ut еt hei'ingslondo i virkevikune ein og tvеe.

Arene og ankaret tok inn pе kvite sanden:
Det var Roland, konungafredan, trшdde den fysste pе land.

Slogest dei utpе Ronsarvollen i dagane tvе og trjе;
Blеmennan fall for Rolandssverd som gav seg fyri ljеe.

Fram sе sшkte blеmann-fjшdi skygde fyri sole;
Reddast var ein jamningen bad Roland blеse i hornet.

Roland sette luren fyr blogga munn, sе bles han i med vreide;
Ljoden ber ivi hav og fjell, i trio dagar av leide.

Det var Magnus kongjen, no set han i е grеta:
Kva tru vantar freden min? No hшyrer eg luren lеta!

Det var Magnus kongjen,
Skundar han sin fred:
Daud lеg Roland konunga-freden,
Heldt i han sitt sverd.

Heim kom Magnus kongjen.
Og settest dei alle traude.
Skipet var fullt av sylv og gull,
Og heidningan lеg att daude.