Norge I Rodt, Hvitt Og Blatt

Hvor hen du gеr i li og i fjell, en vinterdag, en sommerkveld blant fjord og fossevell.
Fra eng og mo med furutrжr, fra havets bryn med fiskevжr og til de hvite skjжr.
Mшter du landet i trefarget drakt, svшpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien rammer stripen av blеklokker inn.
Mot den rшdmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind.
Ja, sе hvitt som det hvite er sneen, og det rшde har kveldssolen fеtt,
Og det blе ga sin farge til breen, Det er Norge i rшdt, hvitt og blеtt!

En vеrdag i en solskinnstund pе benken i Studenterlund der sitter han og hun
To unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag, som farves av gjenskinnet fra det norske flagg.
Ja, sе hvitt som det hvite er kjolen og sе rшdt som det rш' hennes kinn.
Hennes шyne er blе som fiolen, hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rшdt har han fеtt.
Med en lyseblе tiltro til landet, stеr vеr ungdom i rшdt, hvitt og blеtt!
De kjempet bеde hun og han! Nе lyser seirens baunebrann, utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbеl i dag, for alle vunne slag.
Det knitrer som fшr over hytte og slott, et flammende merke i rшdt og hvitt og blеtt.
Som en regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden stе.
Se, det glitrer pе ny over byen, i det rшde og hvite og blе.
La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fеtt:
Du er vеrt, du er vеrt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rшdt, hvitt og blеtt!